Til Morigels hovedside

MENY

Historie

1030-TRLK

E-post til Morigel
Click for menu in english
1030 og Hexagon

Gjennom hele sin korte historie hadde 1030 et slags forhold til Hexagon, rett og slett fordi mange av medlemmene i 1030 også var medlemmer av Hexagon og kom fra miljøet omkring Hexagon. Hvordan var dette forholdet, og kom det til å prege 1030 eller Hexagon på noen bestemt måte?

I debattene jeg omtaler nedenfor var jeg selv en aktiv deltager. Jeg har imidlertid forsøkt å være så nøytral som mulig i denne artikkelen. Dersom jeg noen steder lar mine egne synspunkter fra den gang (og nå) skinne igjennom så beklager jeg dét.


I løpet av 1989 og 1990 ble de første levende rollespill arrangert i Trondheim. Arrangører og deltagere kom fra miljøet i Hexagon - Trondheims klubb for bordrolle- og brettspill. Det aller første spillet - Selbu I - hadde bla. følgende personer som deltagere enten som arrangører eller spillere: Egil Moe (senere Soria Moria), Tord T. Ophus (senere Soria Moria), Håvard Steinsbekk (senere Soria Moria), Øyvind Moe (senere Soria Moria), Hilde Austlid (senere Arcadia), Jostein Hassel (senere bla. høvding i Ravn). Samtlige av disse var Hexagon-medlemmer og forsøkte å bruke Hexagon som et forum for levende rollespill - kort sagt, de ønsket å legge levende rollespill til det spekter av aktiviteter som Hexagon allerede drev med. Dette opplevde de til dels sterk motstand mot i Hexagon.

I Hexagon-Nytt - klubbens medlemsblad - dukket det i 1990 opp flere artikler som omhandlet lrp, stort sett ut i fra en pro & con-innfallsvinkel. Først i 1993 skrev Jostein Hassel den første artikkelen som forsøkte å presentere fenomenet.

Men i 1990 hardnet frontene raskt til. Forkjemperne argumenterte bla. med at lrp (som det ble kalt) var en naturlig forlengelse av tradisjonelt bordrollespilll, og at de to fenomenene befant seg langs samme akse, men at forskjellen lå i typen virkemidler. Det ble bla. sagt at 'mens TRP (tradisjonelt rollespill) stort sett krevde at spilleren brukte hodet og kjeften, så måtte spilleren i tillegg bruke hele kroppen i lrp.' Rent formelt gikk forkjemperne bla. inn for at Hexagon skulle bruke penger på å investere i utstyr og kostymer som kunne komme lrp til gode. Det ble også arbeidet for et system der Hexagon (ved styret) ga underskuddsgarantier ved lrp-arrangementer.

Blant motstanderne i 1990 var det flere argumenter:

  1. Negativ presse. Antagelsen om at lrp ville medføre negative presseoppslag, og at disse også ville ramme bordrollespillere og brettspillere dersom Hexagons navn ble assosiert med lrp.
  2. Hvordan bruke Hexagon til lrp? Det ble spurt om hvordan lrp-tilhengerne så for seg at Hexagon skulle kunne brukes i lrp-sammenheng. Den gang som nå var Hexagon en klubb som møttes en kveld i uka i et stort lokale. Medlemmene satt så rundt i mindre grupper og spilte medbragte brett eller rollespill, eller de lånte spill av klubben. Motstanderne mente det var vanskelig å anvende dette formatet til lrp.
  3. Økonomi. Motstanderne mente at lrp var en mer økonomisk krevende hobby enn de mer tradisjonelle aktivitetene til Hexagon. Derfor var et hvert økonomisk engasjement i forhold til lrp dømt til å trekke mer økonomiske ressurser pr. medlem enn de tradisjonelle og dette ville ikke være rettferdig overfor andre medlemmer.
  4. Fare. Dette argumentet var ikke særlig viktig, men det ble brukt av noen av motstanderne. Man mente live innebar så store farer for både psykisk og fysisk helse at det alene var nok til Hexagon burde holde seg unna det.

Denne fasen i diskusjonen om lrp i Hexagon toppet seg på mange måter med Generalforsamlingen i 1990. Styret i Hexagon hadde på vårparten gjort et foreløpig vedtak om at Hexgaon ikke skulle drive med live. Vedtaket sa imidlertid at de var nøytrale til om andre drev med det. Styret la dette fram for Genfors. Og ba om at det ble vedtatt som et gjeldende vedtak. Det kom et et helt konkret motforslag (dvs. at Hexagon skulle drive med live) og et annet forslag som inkluderte lrp i klubbens aktiviteter, men trakk en grense ved spill hvor kamp ble simulert med trenigkast/kort eller med polstrede sverd.

Avstemningen talte sitt tydelige språk om Hexagons daværende holdning til live: 6 for opphevelse av forbudet, 24 mot. Vedtakets ordlyd: "Hexagon driver ikke med levende rollespill/rollelek ('live roleplaying')." Med dette vedtaket ble lrp 'bannlyst' fra Hexagon, det ble bla. forbudt å kunngjøre lrp-arrangementer under klubbkveldenes 'pauser' (riktignok var dette en uformell regel som ble jenket på i løpet av de neste årene).

Kun kort tid etter denne Generalforsamlingen ble 1030-TRLK dannet. I den tiden klubben eksisterte var det omtrent vanntette skott mellom Hexagon og 1030 mht. aktiviteter. Om 1030-TRLK sitt korte liv kan du lese HER. Men diskusjonen om Hexagon lå ikke død i denne perioden.

I HN 33 1991 skriver undertegnede en artikkel hvor bla. lrp er tema. I denne tar jeg tak i en artikkel av Hans Torvatn fra nr. 31. 1990 (som jeg i skrivende stund ikke har tilgang til) og går ganske hardt til verks mot en del av hovedargumentene til motstanderne. I denne tråkker jeg også nokså ubegrunnet på tærne til Ravn - som en følge av en oppvisning i lrp som de gjorde på ARCON året før. Dette utspillet bringer Tomas Mørkrid på banen i Trondheim, og forteller i relativt skarpe ordelag om driften av Ravn. Arman og Tomas har mao. vært i tottene på hverandre før…

HexCon - Hexagons årlige kongress for bordrolle- og brettspillere inneholdt tidlig spillet 'Killer'. Dette var et ganske live-preget spill, som bla. ble gjennomført i Oslos gater til negative presseoppslag. På HexCon ble Killer spilt, men sterkt begrenset, bla. var det ikke lov å foreta spill-handlinger utenfor kongressens lokaler. Skepsisen til Killer bidrog nok til at Hexagon var skeptisk til live generelt.

I form av konkrete resultater skjer det imidlertid ikke mer i Hexagon før GenFors. 1991. Egil og jeg fremmet da et forslag om at Hexagon og 1030-TRLK skulle slå seg sammen, og Egil fremmet forslag om at lrp skulle være en del av Hexagons aktiviteter. Debatten under denne GenFors. Var SÆRDELES HARD, men igjen endte det hele med at vedtaket fra 1990 ble stående. Hexagon drev FORTSATT ikke med levende rollespill.

Som Morigels livekronologi viser var 1992 et dårlig år for live i Trondheim. 1030-TRLK legges ned og det arrangeres kun én live i Trøndelag. Selv om folk var aktive begge steder gjøres det ingen flere forsøk dette året på å få Hexagon til å 'omfavne' lrp.

Det skulle gå nok et år før Hexagon gjorde levende rollespill stuerent i klubbens lokaler. Høsten 1993 ble det vedtatt i Hexagon å avholde en ekstraordinær genfors for å diskutere Hexagons forhold til levende rollespill. På samme genfors ble det også vedtatt (etter forslag fra Jostein Hassel) å fjerne forbudet om live i Hexagon. Josteins forslag var å stryke den gjeldende bestemmelsen, men hadde lagt ved en presisering/utdyping som ikke ble vedtatt, men som står på trykk i referatet: "Hexagons styre skal ikke arrangere lrp, men medlemmer kan arrangere lrp-scenarier sammen med hexer og ikke-hexer. Hexagons økonomi skal ikke innblandes i lrp. Arrangementene kan utlyses på medlemskvelder."

GenFors. 1993 vedtok også å avholde en ekstraordinær generalforsamling tidlig i 1994 for å diskutere Hexagons holdning til levende rollespill. I skrivende stund har jeg ikke tilgang til referat fra dette ekstraordinære møtet. Imidlertid tyder referatet fra ORDINÆR generalforsamling senere på året, samt innholdet i Hexagon-Nytt dette året på at lrp nå for alvor er en del av Hexagons indre liv. Hexagon-Nytt 56 1994 inneholder dessuten beretningen om Arthagir-liven - nok et eksempel på at lrp var 'inne'.

Så langt jeg vet praktiserer fortsatt Hexagon dette forholdet etter de retningslinjene Jostein utdypet i sitt forslag fra 1993. Et tydelig bilde på dette er Hexagon-Nytt nr. 78 fra 1998. I dette nummeret er det tre beretninger fra liver og en artikkel som gjengir forfatteren (Ragnhild Ljosland) sine tanker om levende rollespill.

I skrivende stund driver jeg og forbereder meg på å dra på HexCon og spille i 'Villanovas store ball'. Dette er en live inspirert av rollespillet 7th. Sea. Mange livere vil nok steile over at spillet kalles live, fordi det inneholder bla. mekaniske kamp- og ferdighetsystemer. Ironisk nok regner jeg med at dette for meg vil bli et flasback til liven Gatecrashers som hadde et lignende system.

Okke som; Live er inne i varmen, også i Hexagon, og jeg tror ikke jeg tar munnen for full når jeg sier at samtlige av motstandernes argumenter MOT live er gjor ttil skamme!

Tilbake til toppen./To the top.

Arman